Baklengs maskering er et mye debattert fenomen som går ut på at teksten får mening når musikken spilles baklengs. Dette kan gjøres bevisst i studio, men da får man ingen mening forlengs. Det er når meningen er tydelig både forlengs og baklengs at fenomenet blir interessant. Det påstås å være umulig for den menneskelige intelligens å lage musikk som gir tekstlig mening begge veier samtidig. Kan en konklusjon på dette være at komponisten må ha blitt "styrt" av intelligente "åndskrefter" underveis - noe eksemplene under med Led Zeppelin synes å vise. Eller er alt bare en gimmick? Du kan selv sjekke dette ut ved å reversere musikken i en digital opptaker etter å ha sjekket ut wave-filene under.
«Stairway to Heaven ble resultatet en kveld da Jimmy og jeg satte oss ned foran peisen. Stairway to Heaven ble faktisk født direkte, tekstmessig. Jeg forandret ikke et ord. Jeg er stolt over teksten.
Noen førte pennen for meg, tror jeg.»
Robert Plant til Circus (1975)
I Ritchie York’s biografi om led Zeppelin forteller Robert Plant at lyrikken til ”Stairway to Heaven” kom som et resultat av automatskrift
|
Forlengs |
Baklengs |
|
Yes, there are two paths you can go by, but in the long run.. |
No other made a path for you, it makes me sad, whose power is Satan |
Det utvilsomt mest benyttede eksempelet innen baklengs maskering er ”Stairway to Heaven”. Ikke bare kommer et budskap tydelig frem baklengs, men det svarer også til innholdet i teksten forlengs.
Klikk på teksten under for å lytte til eksempler
Flere eksempler finnes i boken om
Musikkens Makt
